Dikt 8


	*Tekster fra "Et lite frø"*
	Et lite frø Et lite frø Lagt i jorden Kom til verden Grodde opp I regn og vind Overvant stormen Streket seg mot lyset Med sine skjøre blader Står oppreist nå Stråler som solen Et lite frø har vokst seg sterk Et lite frø II Et lite frø Lagt i jorden Kom til verden I regn og vind Overvant stormen Grodde opp fra denne harde bakken Strakk seg mot lyset Med sine skjøre blader Står oppreist nå Strekker seg mot solen Med viljen til liv Et lite frø har vokst seg sterk Roten Roten klamrer seg fast i jorden Som er gjennomvåt av regnet Som øste ned i flere timer Et vindkast bøyer stilken ned i gjørma Som om den vil knuse skjønnheten Som bor i blomsten Men så dør vindkastet Og blomsten retter seg opp Like sterk Like vakker Om den aldri var i fare til å tape ansiktet Jeg ønsket jeg hadde en slik styrke Små ting Jeg har ofte lurt på Hvordan de små ting Kan etterlate seg så stor tomhet Når de forsvinner Nådeløst Den lille blomsten foran vinduet Som sto i full prakt i går Og er borte i dag Sommerfuglen som flakser forbi Og er borte i det jeg blunker Og fuglen som kvitret i epletrett Gjennom hele sommeren Ble borte med høstvinden Små ting Som vi sjelden tenker over Før de er forsvunnet For godt Tiden Du har ikke tid Sier du Jeg vet Du har ikke tid Tiden har deg Tiden 2 Du har ikke tid Sier du Haster videre Forbi Meg Men jeg vet Du har ikke tid Tiden har deg	Ved gjerdet I byen min mor kom fra I en hage ved havnen Har det alltid vokst stokkroser og solsikker langs et hvitt gjerde Som skjermet det grønne for den gråe asfalten Som barn ble jeg dratt videre Av voksne som ikke hadde tid til å beundre blomstene Som strakk seg opp mot himmelen og så ned mot meg som vennlig nikkende kjemper I dag kan jeg bli stående Beundre hagen Se på blomstene som fortsatt vipper i vinden langs det hvite gjerde Men så liten de nå ser ut når jeg minnes barndommens kjemper Jeg ønsker meg Jeg ønsker meg dine røtter Når jeg ser hvor dypt de går Ned i jorden Og danner en feste Som er vanskelig å få rykket opp Jeg ønsker meg din ryggrad Når jeg ser hvor oppreist Du strekker deg langt opp over mitt hode Rank og høy Som om ingenting kan bryte deg ned Jeg ønsker meg din mykhet Når jeg ser hvordan du lar deg bøye ned mot bakken av vinden og så reiser deg mykt når den har stilnet Jeg ønsker meg din stolthet Når jeg ser hvor høy du tør vokse Som om ingenting er mer selvfølgelig Enn at akkurat du Skal heve ditt hode høyt over alle andre Jeg ønsker meg din ydmykhet Når jeg ser hvordan du bøyer ditt hode Ser ned mot jorda Og skjuler ditt ansikt for solen Du kom Du kom – da solen strålte fra en blå himmel og hagen blomstret i full prakt - men du ble møtt med kulde Du ble - da dagene ble korte og høsten farget løvet og himmelen ble grå - og du møtet fortsatt kulde Du reiste - etter at den første snøen falt og vinteren overmannet deg med sin kulde - og du har kanskje klart å varme noen hjerter Tanker Det er blitt sagt Tanker er fri men hva er med tankene som er blitt plantet i hodene våre mot vår egen bevissthet
© Copyright 2009 by Anny Langer All rights reserved, including the right of reproduction in whole or in part in any form.

Tekster fra "Et lite frø"