Dikt 6


	*Dikt 6*
	Til det drepte barnet Sakte renner Livet ut av din kropp I små røder bekker Som blander seg og blir borte i sanden Under din forslåtte kropp Livet som ikke hadde begynt Å bære deg på dine små føtter Langt unna din mors beskyttende forkle Som du likte å gjemme deg bak Leende Tøysende Livet som ble tatt fra deg Gjennom en usynlig fiende Som du ikke visste du hadde Truffet av noe ukjent Rekker du ikke å forstå det som skjer Klarer ikke å strekke deg etter din mor Før smerten lar det mørkne rundt deg Og tar pusten fra deg Din mor skal senere løfte opp din livløse kropp Tårevått i flammenes inferno Og bærer deg blant brennende ruiner Som en gang var ditt hjem Når røyken letter Og solen skinner fra en blå himmel Som om ingenting har skjedd	Et siste møte Det haster Nå Slutten har startet Dagene dine er telte Vi tar et siste møte Før du lukker dine øyne Har ikke ord for det usagte Historien din slutter her Jeg går videre Med minner som snart vil blekne Som de gamle bildene Du tok en gang du var ung
© Copyright 2009 by Anny Langer All rights reserved, including the right of reproduction in whole or in part in any form.